- Det gikk ikke mange dagene siden fra jeg flyttet inn i A-blokka før jeg fikk den første invitasjonen til å bli med hit, forteller Roald Kvarsten.

Vi treffer Roald nede i verkstedet sammen med Vidar Aas, Gudmund Lindland, Jon Holmen, Karl Eielsen og Torbjørn Flatnes en travel formiddag.

- Det gikk ikke mange dagene siden fra jeg flyttet inn i A-blokka før jeg fikk den første invitasjonen til å bli med hit, forteller Roald Kvarsten.

- Du får hive på deg et hørselvern, sier gutta. Så starter de opp saga, og vi skjønner hva de mener. Her måles trivselen i desibel.

Roald og Torbjørn justerer båndet på den nye slipemaskinen mens de andre kapper materialer, og en tollekniv får nytt liv og skarpere egg mot slipesteinen.

Samtalene går livlig rundt bordsaga; i dag jobber de med å gjøre klar hyller. Flere plater skal kappes til, og det måles og siktes omhyggelig. Her er det kjøpt inn alt som trengs til et fullverdig snekker- og vedlikeholdsverksted.

Det nye servicesenteret får enda flere fasiliteter over nær tre ganger så stor flate som dagens. Daglig bemannet av servicevert, og med mulighet for å leie lokaler til festligheter.

Utstyrt til taket

Vi leverte ei liste til HSH med hva vi ønsket oss av verktøy, forteller Gudmund Lindland. – Og alt på lista fikk vi. Det er helt fantastisk.

Jon Holmen gir oss en liten «omvisning»:- Stativer for sykkelreparasjon, alt av håndverktøy, båndsag, slipemaskin, vinkelsliper, bits og bor i alle dimensjoner, smergelskive, multiverktøy, båndsliper, søyleboremaskin, bordsag, slagbor, elektriske verktøy, snekkerbenk, stikksag, poleringsmaskin, muttertrekker, sager og hekksakser, høytrykkspyler, kompressor, dreiebenk, kappsag…

Jon må trekke pusten. Det er mer. Han leter frem en tang han trenger til en montering senere i dag.

- Med utstyret i hobbyrommet kan vi bygge det meste, nå, slår Jon fast.

Han har vært primus motor for produksjon av åtte benker til den idylliske vandresløyfen rundt Liantjønn, som ligger et steinkast bak byggene i trinn 4.

- Jeg må bare understreke hvor fornøyd vi er med å bo her, på tredje året nå. Jeg kan ikke komme på ene eneste negativ ting verd å nevne. Miljøet er enormt bra, sier Jon.

Godt å være til nytte

‍I det nye servicesenteret som åpner i mai blir det jo et tilsvarende hobbyrom med utstyr for håndarbeid. Så vi må kanskje døpe om dette, sier karene muntert.

‍- Snekkerverkstedet? Bare verkstedet, kanskje? Og det må vel være lov å si at vi gutta trives veldig godt med å gjøre noe sammen? sier de.

‍Gudmund starter opp industristøvsugeren, og på ett minutt er verkstedet fritt for spon. Det tikker inn en melding. Servicevert Christine, som bemanner servicesenteret hver dag, brygger kaffe. Veien opp er jo kort.

- Jo, det er jo sånn at damene våre vil at vi skal reparere en stol eller noe mekanisk, så da kan vi stikke ned hit en tur, sier Torbjørn med et glimt i øyet.

Det å være handy går opplagt ikke av moten. Selv ikke når man har flyttet inn i splitter nye leiligheter, der det ikke kreves vedlikehold på mange år.

- Vi kommer jo gjerne fra hus og eiendommer som har krevd litt omsorg gjennom årene, så man pådrar seg jo mye erfaring og kunnskap. Vi må jo fortsette å bruke nevene til noe, sier de.

De vil ikke tråkke noen på tærne, og presiserer tydelig at det vakre kjønn selvsagt også er velkomne i snekkerverkstedet.

- Da vi bygde benkene her i vinter, var begge kjønn representert, understreker de.

Så det handler ikke om lagdeling. Men likevel, det er noe eget over å bruke nevene og hodet til noe, og de samtalene man får når man bygger noe sammen.

Opp av godstolen

‍- Vi blir kanskje kjent på en annen måte enn bare over vafler og kaffe, sier Jon Holmen. – Vi får se andre sider av hverandre, og det styrker både samhold og vennskap.De andre er hjertens enige.

‍- Det er jo klart det er det sosiale som trekker i første omgang, sier Karl Eielsen.

‍I tillegg ligger det en egenverdi i det å komme opp av godstolen.

- Og det er ingen tvil om at vi blir bedre kjent med hverandre, bare de siste par dagene har jo vi tre blitt kjent, sier han, og nikker mot Vidar og Roald.

Det er hemmeligheten bak det gode miljøet i hagebyen de snakker om. At man skaper noe sammen, og at tilbudene er mange og allsidige.

‍‍- Jeg tror vi har knekt en kode, slår Jon fast.

‍Her nede møtes de flere ganger i uka, gjerne hvis damene har spurt pent om de kan reparere noe, eller om det bare er for den gode praten over høvelbenken.

‍- Dette knytter oss sammen og bygger vennskap, sier Karl. – Uten tvil.

‍Det er ikke rent lite av sysler og aktiviteter som preger en vanlig uke i Randesund Hageby. Nå gleder de seg til boccia-turnering så fort vårværet tillater det, og snart vanker det en runde minigolf på den nye banen.

Karl kikker ut mot sola.

‍- Nei, men gutter, det var denne kaffen, da? Skal vi…?

‍Bare noen meter fra hobbyrommet er nemlig utgangsdøra til den store, flotte hagen, som snart står i full flor. Gutta bestemmer seg for å ta turen opp til servicesenteret. Vi tar følge ut.

- Det er bare en liten kaffepause og litt frisk luft. Vi skal snart tilbake til verkstedet, lover de.